PMS eller PMDD? PMDD awerenes month

PMS OG PMDD

  PMS står for Premenstruelt Syndrom. 
Milde til moderate symptomer på PMS rammer ca 20-30% av kvinner.
Men viste du at 2-5% av kvinner får sterke og alvorlige symptomer på PMS?  Betegnelsen på tilstanden heter PMDD;  forkortelse for Premenstruelt dysforisk syndrom. 90% av kvinner med PMDD er udiagnostisert og 30% av kvinner med PMDD vil forsøke å ta selvmord. (1)

Syklus

  Menstruasjonssyklusen styres av hormoner som dannes i eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Første dag du blør fram til neste eggløsning kalles for follikelfasen, og i denne fasen er hormonene ; LH og Østrogen dominerende og skaper prosessen som setter i gang eggløsning. Fra eggløsnigens til første dag av menstruasjon er de dominerende hormonene Østrogen og Progesteron, og denne fasen kalles lutealfasen. Kvinner som lider av PMS og PMDD opplever symptomer i lutealfasen, som altså er ca 14 dager hver eneste måned. Noen kvinner opplever PMS/PMDD uken før menstruasjon mens de som er svært uheldige opplever symptomer 14 dager før første blødningsdag.  (2)

Symptomer

  Rammede av PMS og PMDD har en rekke fysiske og psykiske symptomer av varierende grad, symptomene varier fra kvinne til kvinne men kan også være ulike fra måned til måned.

Fysiske symptomer; kvalme, brekninger, mindre eller økt matlyst, vannretensjon i kroppen, oppblåsthet, forstoppelse, diaree, svimmelhet, craving på junkfood/søtsaker, hyppigere vannlating, stikkende/murrende smerter i eggstokkene, ømme bryster,  og økt eller mindre energi.

Psykiske symptomer; Nedstemt, skiftende humør, aggressiv, irritabel, trekker seg tilbake sosialt, plutselig utbrudd av gråt, nærtagende, apatisk, angst, uro og anspenthet, mistenksom, og i alvorlige tilfeller ved PMDD blir enkelte kvinner suicidale og får selvmordstanker.

  Fastleger har vanskeligheter med å skille PMS fra PMDD, men det som skiller disse to tilstandene er hvorvidt tilstanden påvirker hverdag, jobb og nære relasjoner og hvor mange av symptomene du opplever, samt i hvilken grad. Det du selv kan gjøre er å kartlegge symptomene dine hver eneste måned, enten ved å skrive de ned eller bruke den gratis appen "Clue".

Faktorer som bidrar til å danne lidelsen;

Den ledende teorien forskere har kommet fram til agående PMDD er at "PMDD er en unormal respons på de normale hormonelle endringene i kvinnens syklus".  Det er dessverre manglende forskning på PMDD, men i nyere tid har forskere kommet fram til 5 ulike faktorer som ser ut til å ha en innvirkning på og danne lidelsen. I og med at ulike faktorer spiller inn vil det også være ulike behandlingsmetoder som fungerer for hver enkelt kvinne, ettersom hvilken faktor som bidro til å danne lidelsen. Likevell skal det sies at alle de 5 faktorene påvirkes av hverandre. (3)

1. Genetikk 
30-80% av alle kvinner som lider av PMDD er genetisk disponerte for sykdommen. Fremre cingulum cortex består av ulike funksjonelle områder som prosesserer emosjonell og kognitiv informasjon, og forskere har kommet fram til at kvinner som er genetisk disponert for PMDD har lavere aktivitet i fremre cingulum cortex i hjernen i lutelfasen. Med andre ord er det kjemiske endringer i hjernen grunnet genetikk som fører til at enkelte kvinner opplever angst, uro og deppresive tanker i lutealfasen (3)

2. Progesterone og ALLO (Allepregnanolone)

I dagene før menstruasjon synker produksjonen av kjønnshormonet Progesteron drastisk. Progesteronet spaltes og dannes til stoffet Allopregnanolon - som igjen påvirker humøret. Allorpregnalonon virker på GABA reseptoren i hjernen. Når GABA reseptoren i hjernen mottar Alloprognalonon får det en beroligende effekt på kroppen, sammenlignet med effekten man får av Valium og Alkohol som også virker på GABA reseptoren. Problemet hos kvinner som lider av PMS og PMDD er at kroppen ikke produserer nok Allopregnalonon, og dermed opplever kvinnene økt stress, uro, angst, og dårligere søvnkvalitet. (4)

3. Østrogen, Serotonin, og BDNF (Brain derived neurotrophic factor)

I 2016 fant forskere ved National Institute of Health ut at kvinner som lider av PMS og PMDD har genet "ESC/E(Z)". Dette genet gjør at celler i kvinnens kropp er ekstra sensitiv for det naturlige kjønnshormonet Estrogen og Progesteron. Dette fører til irritabilitet, angst og  humørsvingninger i lutealfasen. Dette beviser at kvinner som sliter med store humørsvingninger ikke bare kan "kontrollere" humøret, da humørsvingnene faktisk skyldes et gen som er overfølsomt for kvinnens egne kjønnshormoner. (5)

4. Hjernestruktur og funksjonelle ulikheter. 

Amygdala er en del av hjernen som er viktig for læring, hukommelse og sosial adferd. Forskning viser at amylgada responderer mer negativt på stress hos kvinner med PMDD. (6)
Et annet studie viser til at kvinner med PMDD har et annet fellestrekk når det kommer til ulike strukturer i hjernen; de har et større områder med grå materie i Lillehjernen (7).

5. HPG og HPA aksen, traumer og inflammasjon.

HPG og HPA aksen
Når vi er stresset skjer det en rekke ulike responser som er regulert av hjernen vår. Det begynner i Hypothalamus og aktiverer  HPA-aksen som fører til at stresshormonet Kortisol blir utløst i blodbanen vår. Dette svekker aktiveringen av HPG aksen i Hippcampus som har innvirkning på ny læring og konsentrasjon og å styre oppmerksomheten. Kvinner med PMDD ser ut til å ha problemer med regulasjon av disse to aksene som igjen er påvirket av Allorpregnalonon. Forskrningen på dette området er ikke omfattende. (8)

Traumer og PTSD.
To ulike studier har funnet sammenheng mellom kvinner med PMDD og traumer. Ett studie med 3698 kvinner fant korrelasjon med PMDD og traumer. Et annet studie med 3000 kvinner fant korrelasjon hos kvinner med PMS og fysisk/psykisk misbruk. (9) (10)

Inflammasjon.
På 1970 tallet utviklet en gynegkolog ved navn Dr. Lolas en teori om at kvinner som opplever fysiske og psykiske symptomer i lutelafasen av menstruasjonssyklusen har inflammasjon i cervix (betennelse i livmorhalsen). Teorien hans ble utviklet som følger av at han behandlet flere tusen kvinner som hadde forstadie til kreft eller celleforandringer i livmorhalsen med konisering (fjerne den betente delen) og behandle betennelsen med antibiotka. Flere av kvinnene rapporterte i etterkant at alle de fysiske og psykiske symptomene (PMS) forsvant helt.

Behandling

Alle de 5 faktorene som er med på å danne PMS OG PMDD er komplekse, og har innvirkning på hverandre. I neste artikkel skal jeg se nærmere på ulike behandlingsmetoder, basert på forskning og egne erfaringer. Ulike behandlingsformer kan ha ulik virkning på ulike kvinner da det nødvendigvis ikke trenger å være samme komponenter som gir utslag for PMS/PMDD.





Artikkelforfatter;
Amanda Benzerara Theodorsen


KILDER
1. https://iapmd.org
2. https://sml.sn.no/menstruasjon
3. https://womensmentalhealth.org/specialty-clinics/pms-and-pmdd/the-etiology-of-pmdd/
4. https://www.vg.no/forbruker/helse/i/wEPm1P/gledeshormonet-forsvinner
5. https://www.nih.gov/news-events/news-releases/sex-hormone-sensitive-gene-complex-linked-premenstrual-mood-disorder
6. Gingnell M, Morell A, Bannbers E, et al. Menstrual cycle effects on amygdala reactivity to emotional stimulation in premenstrual dysphoric disorder. Horm Behav. 2012; 62(4):400-406.
7. Berman SM, London ED, Morgan M, et al. Elevated gray matter volume of the emotional cerebellum in women with premenstrual dysphoric disorder. J Affect Disord. 2013;146(2):266-271.
8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23329007/
9. Bertone-Johnson ER, Whitcomb BW, Missmer SA, et al. Early life emotional, physical, and sexual abuse and the development of premenstrual syndrome: a longitudinal study. J Womens Health (Larchmt). 2014;23(9):729-739.
10. Segebladh B, Bannbers E, Kask K, et al. Prevalence of violence exposure in women with premenstrual dysphoric disorder in comparison with other gynecological patients and asymptomatic controls. Acta Obstet Gynecol Scand. 2011;90(7):746-752.